Tanker om en togtur!

Dette er meg i et nøtteskall. Takk for turen !

Så langt!  Vet ikke når jeg går på toget igjen !

LOVE YOU !  :-))

Takk for meg

til alle der ute i bloggverdenen!

Tror jeg trenger lang tid for å få hele meg 

på plass igjen! Det er ikke noen tur i 

parken jeg har drevet med! Jeg trenger ferie! 

Hvis dere ønsker å lese mer fra barndom

og oppvekst så kan dere gå inn på starten

på bloggen  - januar 2013. Der er også litt

om annen verdenskrig, og hvordan den 

påvirket min familie. Alle familier har sine

traumer og opplevelser. Ingen slipper unna.

Jeg kommer til å titte innom bloggen en gang

i blant, og jeg skal svare alle som legger inn

en kommentar.

Fortsetter jeg å skrive mer her nå, tror jeg det

ender med katastrofe. Alle tror jo, at de har fått

galloperende nedsatt syn. Jeg aner ikke hva som

skjer, og jeg har heller ikke til hensikt å finne ut av det!

VI HØRS!

Dere får ta en titt klokken 10.00 også :-))

 

Ragnarok 2

har jeg hatt for noen dager siden, men orket ikke skrive om det før nå.

For ca. en uke siden fikk vi melding fra kraftlaget, at det ble strømstans fra kl. 01.00 og frem til kl. 05.00 p.g.a.fullsjekk. Det var jo greit. Vi har gulvvarme over alt, så mannen min bar inn ved så han kunne fyre opp i peisen hvis det var kaldt i huset, når han skulle dra på jobb. 

Det var ikke behov for peisen. Huset var lunt og varmt overalt. Jeg går på  kjøkkenet for å ta meg litt kaffe, og ser at klokken i det lille " vinduet" på ovnen bare står og blinker. Slike blinkende lys er det verste jeg vet, så det ville jeg stoppe fortere enn svint. Har gjort det kun en gang før på denne ovnen, men regner det nærmest som  " piece of cake" Der tok jeg skammelig feil!

Etter tredje førsøk kjenner jeg at panna skrumper og hodet blir som en bomullsdott! Jeg var fortsatt i morgenkåpa! Etter iherdig oppmuntring til meg selv slenger jeg morgenkåpa på kjøkkenbordet og går til angrep på dette brune beistet med usynlige plater, stål og en million muligheter.

Drar ovnen ut på gulvet, kryper ned og drar kontakten ut av veggen - og setter den inn igjen. Krabber baklengs ut, og opp på stolen, for å mekke på knottene. Det ender med at jeg aktiviserer barnesikringen! Barnesikring? Er det barnesikring på den også?

Finner fram bruksanvisningen. Alle disse små biblene har jeg liggende på kjøkkenet for tiden. Når du får oppvasmaskin, vaskemaskin og ovn nesten samtidig inn av døra trenger man å være rustet til tennene.

Bruksanvisningen er som en liten roman, og det tar tid å finne den på norsk. Jeg leser, at om strømstansen har vært under to minutter så vil det ikke skje noe med innstillingene. To minutter? Himmel og hav! Strømmen har jo vært borte i fire timer! Alt må være dødt inni denne dritten. Jeg prøver å tenke ut en plan. En ny plan. Jeg krabber ned igjen, for jeg vet at man skal bryte alt, for deretter å starte på nytt, når det gjelder elektrisk utstyr. Ned på alle fire igjen. Åler meg inn langs kanten og drar kontakten ut - og setter den inn igjen. På tilbakevegen setter t-trøya seg fast i et eller annet dritt, som ligner nærmest på en krok , på baksiden av ovnen. Jeg tilkaller fremmede makter og røsker til! Og det var den trøya. Flenga er total. Nå er jeg sliten,sinna og nesten litt likeglad. Hvorfor reagerer jeg slik, sier jeg til meg selv. Jeg kan jo lage mat på ovnen. Hvorfor skal du alltid lage til kvalme, fortsetter jeg inni meg.

Setter meg opp på stolen og tar fatt igjen. Fortsatt totalt umulig. Jeg vet jeg gjør det riktig. Enda får jeg det ikke til. Sitter og ser tomt ut i lufta, og det lille som er igjen oppe i toppen går på høygear. Plutselig skjønner jeg det. Hvis strømmen har vært borte i mer enn to minutter så må jeg vente i OVER to minutter før jeg setter støpselet inn i strømuttaket. Etter to minutter " nuller " ovnen seg automatisk ut! Jeg nærmest flyr inn bak ovnen og napper ut støpselet. Kryper tilbake og tar noen runder rundt i huset. Jeg klarer å vente i fem minutter. Ned igjen, inn med kontakten og opp igjen. Setter meg på stolen og programerer klokka på tre sekunder. Og det var det :-))

En kan bli klin gæren av mindre!

 

Ja, det er mer gøy å være fullstendig sprø - enn dødskjedelig!

 

I dag har jeg vasket rundt der jeg sitter og skriver

Har til og med ligget på alle fire og tatt gulvet hvor alt

ledningskaoset befinner seg. Vinduskarmen med pynt

var ille.

Skulle ha pusset vinduet også,men da må jeg stå på bordet!

Fornuften sa til meg, hviskende i øret, at gjør du det, så er du

dum! Og det vil man jo ikke være!

Jeg pleier å ha hjelp av mannen min, til å dra fram hele sula-

mitten. Må nok bare la det stå inntil videre.

Og slik ser vaskevannet ut. Nå er jeg i gang. Tar jeg like mye hver dag i

et år så er jeg sikkert i mål!

 

 

Nå har jeg fått nytt fotoapparat til jul



og det jo supert! Jeg hadde arvet et kamera fra svigersønnen

min, og det har gått jevnt i mange år.

Dette nye skulle være akkurat lik det jeg hadde, men mye bedre.

Så da var det jo bare å prøve.

Nora - 6 mnd. Det ble bra, synes jeg. Litt sikling på haka er lov -

når man bare er seks måneder.

Thea - 6 år. Det ble også bra. Dette er et malt på lerret i Vietnam. I

skoleuniform fra den internasjonale skolen i HO CHI MINH eller

Saigon, som hovedstaden het før. Thea gikk der i to år, og før det

et år i Kuala Lumpur i Malaysia. Da hun kom tilbake til Norge ante

hun ingenting om bokstavene Æ, Ø, og Å. Det var ikke morro, for

å si det enkelt!

 

Og nå er det bare å sette seg ned å pugge vegledningen til det

nye fotoapparatet, for det er ikke akkurat som det gamle

fotoapparatet. NEMLIG!!!!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alt har en ende

- også det å skrive blogg. I dag har tiden kommet. Jeg startet 26 januar 2013, og i dag er det 25 januar 2014. Dette har vært et morsomt og slitsomt år. Jeg hadde bestemt meg fra starten, at et år var jeg nødt til å holde på - av flere grunner. For det første hadde jeg inngått et veddemål med nest eldste barnebarn, om å blogge i ett år - og jeg hater å tape! For det andre visste jeg ikke hva blogging var. I starten var jeg veldig reservert - i forhold til meg selv. Alt skulle være gjennomtenkt og skikkelig utført.

Det gikk nesten et halvt år før jeg våget å bruke bilder. Var engstelig, fordi jeg i så fall stort sett var nødt til å bruke kun egen familie. Jeg hadde enorme mengder bilder å ta av, men det er alltid noe spesielt å bruke egen familie. Men da de sa at det var greit - under forutsetning at jeg brukte bilder hvor alle så "vettuge og vakre ut." Jeg tenkte med meg selv, at dette kunne by på problemer. Som mamma og mommo synes jo jeg, at mine to barn og fire barnebarn er vakre og vettuge! Skulle bare mangle forresten.

Ellers så har jeg hatt stor hjelp av niesen min i Sverige. Hun har foret meg med små uskyldigheter( Les; små dypsindige og gærne, gode råd ol.) Dessuten har hun lagt bloggen over i Window's systemet, slik at jeg har kunnet lage minnebøker til mine to barn. 

Så litt om selve skrivingen. For å ha en blogg så må du kunne skrive norsk. Der hadde jeg et stort fortrinn. Jeg har mer eller mindre skrevet hele mitt voksne liv. På jobb og privat. Dessuten var jeg sytti fire år med et hav av erfaringer - både privat og offentlig. Så jeg skrev, og innleggene kom på løpende bånd.

Det tok en stund før jeg forsto opplegget med gradering etter antall lesere ol. På hvilken plass lå du i rankingen. Når jeg til slutt forsto dette systemet, ble jeg skikkelig deprimert. Jeg lå jo stort sett langt under de fleste. Tenkte lenge på å stoppe hele skitten, men det gled over. Jeg sluttet heller å se på rankingen i en lang periode. Men jeg forstår folk som går lei.

Når det gjelder blogg.no som bloggsted har jeg egentlig ingen forutsetning for å si noe, siden jeg ikke har noe å sammenligne med. Det har fungert for meg, takket være også god hjelp fra familie. De gangene jeg har hatt behov for råd har jeg sendt henvendelser " kontakt.blogg.no" - og fått svar. Svar som jeg ofte ikke forsto en dritt av! Ikke til noe forkleinelse, men eldre mennesker som har startet livet lenge før TV og PC var oppfunnet har et handicap! Det må aldri glemmes! 17 desember 2013 fylte jeg 75 år forøvrig.

Til slutt vil jeg hilse til alle som har lest bloggen min. Takk skal dere ha. Jeg legger ikke ned bloggen min for godt. Ingen vet hvor haren hopper! Jeg kjenner bare ved å skrive dette, at det kan bli vanskelig, men alt til sin tid.

Slik er det med den saken! 

 

Man skal være trofast

mot gode vaner. Frokost på andre året. Alltid det samme.

2 stk. Wasa balance med brie og et eple. Pluss et stort

glass isvann.

Dette er den siste boksen dere får se

på lenge. Kan dere forstå hvorfor vi er nødt til å ha alt

dette? Ja, sies det nå unisont! Vi trenger alt dette! Greit!

Men ingen her i huset trenger to hårstrikker, en hårspenne,

 en stk. plastpose med kvernet NON STOP ( les;

i pulverform) en sammentullet plastpose og en spill-

terning. Pluss litt papir. Eller???????

 

Nå har jeg begynt å legge make up

hver dag! Jeg håper dere fikk det med dere -  MAKE UP!!!! 

Det er så deprimerende å se denne vinterbleke huden, at det var rett før jeg gikk å la meg ned for godt. Jeg har brukt å pynte meg litt hver gang jeg skulle bort -  i tidligere tider, men nå holder ikke det lenger. Det er rett og slett forfrdelig å se seg selv i speilen.

Så nå begynner jeg å få taket på det, og det er lenge siden jeg mistet ulike remedier i vasken! Jeg svinger pensel og kost og synes jeg blir vakker som en drøm! Dette uttrykket er fra eldste barnebarn. Da hun var liten elsket hun å kle seg ut, og vi rundt fortalte henne hver gang hvor flott hun var. Men det ble ikke riktig for den lille damen. Hun var ikke flott - hun var vakker som en drøm!

Om Lectinect

Ja, jeg vet ikke om dere bruker dette kosttilskuddet, eller har lest om

det, eller har tenkt å prøve det.

Jeg har gjort alle de tingene som nevnt ovenfor, og har nå i dag tatt

min tredje tablett. En hver dag med et glass vann til.

Grunnen til dette skrittet er, at jeg skal til USA i april, og ble mer og

mer nervøs over den lange flyturen. Det er nesten en håpløs

tanke å tenke og sitte på et fly, og du får ca. fem sekunder

på deg for å rekke en do! Det er håpløs tanke å tenke med stappfullt 

fly -  opp til Island - ca. fem og en halv time. 

Deretter er det tre og en halv time til Florida. Jeg har lest om Lectinect

lenge, men så sta som jeg er i forhold til tabletter, og spesielt

kosttilskudd har det blitt med tanken.

Jeg leser om to måneder gratis prøve, og jeg bestiller. I dag har jeg tatt

min tredje tablett, og har nesten vært på gråten flere ganger.

Etter å ha slitt med en øverfølsom mage i mange år, har det allerede

etter første tablett gitt effekt. Det er nesten ikke til å tro!

Jeg som i flere år har sluttet nærmest å spise en dag, før viktige ting måtte

gjennomføres. Ingen, absolutt ingen kan fatte hva dette har av 

betydning, for en godt voksen dame.

Så nå setter jeg min lit til denne lille brune pillen som er laget av 

aktive lektiner fra hyllebær.

Fortsetter denne tilværelsen så drar jeg gjerne jorda rundt. Kunne

godt tenke meg en tur til Bali igjen!

Lectinect kan ikke kjøpes på apotek. Kun på nettet. Det er verdt en 

prøve. Kanskje du er like heldig som meg!

En siste runde i huset mitt

Han her er fra Bali

Denne har bodd her lenge

Det har denne også

Ca. 15 år siden han her dukket opp

Og han her har vært her så lenge jeg kan minnes

På avstand synes de nesten ikke, men de er der

Slik ser det ut rundt meg

Her skriver jeg - i dette rotet

Her utsikten min fra PC'n

Denne ligger og glor på meg bakfra! Men han kan bare passe

seg. Tror det er rett før han går i dørken!

 

 

 

De tid bud



Om små barn og julegaver

På denne delen av peishylla stå alle gavene mannen min

og jeg fikk til jul 2013. De er fra våre to minste barnebarn - 

henhodsvis 6 og 9 år. Her får gavene stå til neste jul, så 

alle som kommer på besøk kan få beundre dem i fred og

ro. Noe er laget her og noe hjemme eller på skolen. Det er

mye arbeid som er nedlagt.

Dette gjør jeg hvert år. OG DET ER STAS!

Om å være trist

Denne kom seilende fra et tantebarn i Sverige.

Rett som det er deiser det ned slike kloke ord

til meg fra henne. Jeg elsker alt sånt.

Livet er jammen tøft nok fra før - så det gjelder

å få med seg det som er gøyalt også!

Jeg ser veldig godt idioten -  foran meg - helt

fortvilet står og drar i døra! Det kunne ha vært meg! 

 

Ut på tur i januar 2014

Whiskey og jeg skal på bæsjetur

Ikke akkurat et premiebilde, men som dere ser, fottøyet er

på plass

Whiskey vet runden

Hit,men ikke lenger

Vi går forbi postkassene til oppsitterne

Det er skikkelig idyllisk her om sommeren

Og det bor små barn på feltet

Og det ble ingen foretninger før vi var kommet hjem

Første formiddagslur er rett rundt hjørnet.

 

 

Her sitter gjesten min

Whiskey er her på besøk uten vennen sin Uni. Det har seg

slik at Uni skal ha valper,og datteren min vil ikke at Whiskey

skal være alene hele dagen. 

Uni drar til kennelen sin, når hun nærmer seg  valping.

Så da trår jeg til selvfølgelig. Whiskey er et elskelig lite

vesen, som er umulig og ikke bli glad i.

Om innvandring og syting

Dette er virkelig noe å tenke over -  for noen og enhver!

Nå har jeg oppdaget en sprekk i

i kamfertrekista vår. Den er over femti år, og er laget

i Macao i Kina. Har skrevet om den før i bloggen.

Ja, ja slik er det å bo i Norge. Kamfertre liker ikke 

et land med fire årstider.

Sprekken er den stripen som nærmest halshugger

mannen i front.

 

 

 

Her er det litt fra mitt ståsted - i forhold til bloggfesten

Bare vakre mennesker så langt man kunne se! Tusen takk

for en fantastisk kveld til dere alle sammen. En spesiell takk

til myvidaloca.blogg.no/Marit ( nest siste bilde i hvit overdel)

som gjorde dette mulig! 

Disse har jeg fått låne av eldste barnebarn

Hun skulle hjelpe meg å vaske huset, men måtte dra på en

flytur i full fart! (flyvertinne - standby)

" Du kan bare bruke de, mommo," ropte hun i det hun sprang!

Og det skal jeg gjøre. De er jo rent ut sagt, litt snobbete!

Nå blir jeg sur

Jeg vet hvem synderen er. Det er ikke vanskelig når det kun

bor to i heimen. Og meg er det ikke!!!!!

Det er bare å bøye seg ned - og ta ut en ny.

Jeg gidder ikke å si noe :-(

Jeg har gjort en tabbe,

men det går fort å rette opp det! Ved en feiltagelse sa jeg at sneglekremen

kommer fra BliVakker.no 

Det er løgn! Den fine sneglekremen kommer fra escargot.no

Veldig glad for at noen forteller meg, hvis jeg har rotet. Hører dårlig

også. Det er ikke bare bare skal jeg si dere!

Kjære alle mine nye bloggvenner fra i dag - søndag 19-1-2014

Først takk for i går. Det var skikkelig hyggelig å bli kjent med dere. Praten gled lett, tiltross for, at jeg kunne vært bestemoren deres! Som dere også vet, hvis dere husker da :)) slutter jeg daglig blogging 26-01-2014, men jeg legger ikke ned bloggen min. Jeg trenger rett og slett en pustepause. Men dere kan lese bloggen min fra jeg startet. Da her dere en mann's jobb foran dere. Jeg har skrevet ca. 900 innlegg fra jeg begynte. Skriver dere noe til meg så svarer jeg. Det er jo bare vanlig høflighet, mener jeg! :-))

Igjen takk for tilliten!

Goody bags fra Bli vakker.no

Alle som var med på bloggfesten fikk en innholdsrik

Goody bag fra Bli vakker. no til en verdi av 1100,- kroner.

F.eks. såpe og hudkrem som er laget av snegleslim - 

noe jeg synes hørtes ganske ille ut for noen uker siden.

Men i dag har jeg lest produktvegledningen - og nå har

pipa fått en annen lyd. Såpe og krem hjelper mot kviser

og revitaliserer gammel hud. Da snudde jeg momentant!

Så her har de fått en ny kunde.

Posen inneholdt forøvrig  mange skatter! Blant annet et

lekkert skjerf/sjal med ugler, sminkekost, neglelakk, utstyr til

å bleke tennene, sminkepung og vakre kort.

Tusen, tusen takk!

Tenk stort



En helt vanlig dag i november 2013

Middag i dag

 

Stekt sei m.løk. Lofoten fiskesaus (pose), poteter - to til hver.

Og resten av salaten fra i går. Nam, nam!

Etter turen

var de helt utslitt

Ut på tur i november

I dag skal vi skygge unna dette

og dette

I dag svinger vi til høyre hvor barn

og hunder er velkomne. Her er det gratis bæsjeposer

 Uni tisser og har seg

Whiskey har det også travelt

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013
hits